Om meg

Bildet mitt
Velkommen til bloggen min. :) Jeg er i utgangspunktet ei veldig positiv og gla jente på 33 år..men for ca. 5 år siden ble jeg plutselig syk..og livet mitt har etterhvert blitt fullstendig snudd på hodet pga. dette. Formen min er såpass dårlig at jeg sjelden kommer meg ut, og jeg har nå gått hjemme i over 4,5 år..og er under utredning for ME. Denne bloggen vil derfor være preget av dette. Jeg har fortsatt et veldig stort håp om at jeg en dag skal få lov til å bli frisk igjen..jeg vet bare ikke helt hvordan...

tirsdag 24. mai 2011

Fortsatt like langt når det kommer til hva som feiler meg...

vpdw9g_large by Fashionkitty81
Ok, de siste mnd. har faktisk vært ganske fine, og jeg har klart å være positiv og glad på tross av at jeg fortsatt er syk. Jeg har gått til healing det siste halvåret og følt at jeg har hatt veldig mye hjelp i det. -Men livet er jo som en jæ*la berg og dalbane når er en syk da.. Det går desverre fort nedover igjen.. Det skal liksom så innmari lite til noen ganger, motstandskraften er rett og slett ikke så veldig stor. I det siste har det vært veldig mye negativt som har skjedd både med meg og rundt meg, så det er vel sånnsett ikke så rart at jeg er veldig sliten igjen nå da.. En bekjent av meg har faktisk tatt livet sitt og på toppen av det så har jeg også blitt utredet for ME nå, og den utredningen var veldig hard for meg. Jeg har nemlig blitt en mester i å dytte all negativitet langt forran meg, og leve her og nå istedet for å tenke for mye på fortid og framtid og hvordan jeg egentlig har det, de siste mnd.. Men under utredningen så måtte jeg begynne å kjenne på hvordan jeg egentlig har det igjen, og det var innmari tungt. For smertene i kroppen min er jo der fortsatt, jeg er blitt bedre etter å ha gått til healingen når det kommer til energinivået mitt, men jeg må fortsatt spise ofte for å i det hele tatt ha energi i kroppen min. Jeg går fort tom og blir både svimmel og svak hvis jeg ikke spiser nok ofte. Sykdomsfølelsen er der også, og jeg har fortsatt mer eller mindre vondt i halsen min så og si hver dag. Og så er det en rekke andre ting som jeg sliter med da.. Jeg blir bla. veldig dårlig av varme, faktisk nærmest like dårlig som når jeg ikke har spist på en stund. Så ja, jeg foretrekker i grunn å ikke kjenne på hvordan jeg egentlig har det! Jeg har også så og si sluttet å snakke med folk om sykdommen min, fordi at jeg har funnet ut at det hjelper å fokusere på andre og mer positive ting. Det gjør meg til syvende og sist mer glad også. -Så det er mye sant i det at man kommer langt med det å være positiv. Desverre så er det imidlertid ikke like lett bestandig å gå rundt å være positiv til alt og alle hele tiden.. Og akkurat nå så kjenner jeg virkelig at jeg trenger en liten utblåsning.. Fikk faktisk svaret på utredningen i dag, og de mener så klart at det ikke er ME jeg har.. Så da er faktisk både ME og fibromyalgi utelukket.. Og jeg er like langt.. Eller nesten like langt da, for de mener nemlig at jeg har langvarige utmattelsessymptomer, men at symptomene ikke er forenlig med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME). Så da gjenstår det jo "bare" å finne ut hvorfor jeg har langvarige utmattelsessymptomer da.. Jeg hadde jo foresten ikke trengt den utredelsen for å skjønne at jeg har det, men det er jo en annen sak da. Jeg kjenner at jeg blir innmari bekymret når det kommer til dette.. For jeg har skjønt at det kan komme til å ta veldig lang tid før de finner ut av det.. Og det er så utrolig mange tanker som melder seg rundt dette.. Jeg tenker en del på framtiden min igjen.. Man vil jo helst leve et så normalt liv som mulig, men jeg har bare så vidt kommet meg ut i LITT jobb igjen igjennom Nav, og sliter faktisk ofte med å komme meg på jobb de dagene jeg skal dit pga. at energinivået og formen er så innmari vekslende. -Og jeg er jo faktisk 30 år.. Jeg ønsker meg jo både en kjæreste og barn etterhvert.. Men for øyeblikket virker desverre disse tingene litt uoppnåelig.. For øyeblikket har jeg vel kanskje nok med meg selv...

tirsdag 29. mars 2011

Adele - Someone Like You (on 'Later Live with Jools Holland') - Nov 2010

Vel her kommer altså et aldri så lite blogginlegg fra meg igjen.. Denne fantastisk nydelige sangen må jeg bare dele med dere altså!! <3 Fant den inne på en annen blogg i dag, og er bare helt utrolig takknemlig for at hun jenta som har den bloggen ville dele en så nydelig sang som denne med meg og resten av verden. :) Sånn ellers så går det nå greit med meg da.. Jeg lever.. Livet går jo som kjent videre.. Det MÅ jo det! Men det har vært noen innmari tunge måneder for min del.. Og refrenget "sometimes it lasts in love but sometimes it hurts instead" sier vel i grunn det meste når det kommer til hva jeg har gått i gjennom de siste månedene.. Det gjør rett og slett innmari vondt å miste en person som man nesten elsker høyere enn livet i seg selv. -Men man kommer seg i gjennom det... Det tar bare litt tid å venne seg til et liv uten denne personen når du har hatt han i livet ditt i nesten 10 år.

tirsdag 28. september 2010

Et aldri så lite livstegn i fra meg...

864973717_8d74d47d34_large,nytt Det har skjedd noe veldig trist i livet mitt som har gjort at jeg rett og slett ikke har klart å blogge de siste månedene. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle ha skrevet et lite blogginnlegg til dere, men jeg har ikke klart å gjøre det, for jeg har rett og slett ikke klart å samle tankene mine nok til å finne ordene som jeg skulle skrive her.. Jeg har i grunnen hatt nok med å i det hele tatt komme meg igjennom dagene mine.. For i begynnelsen så ville jeg faktisk bare sove de bort, jeg ville rett og slett ikke stå opp om dagene, bare sove.. Jeg var vel en stund i ferd med både å gi opp meg selv og livet mitt.. Men har heldigvis kommet på bedre tanker nå da.. En stund fant jeg ikke glede i noe, nå klamrer jeg meg fast til de gledene som måtte komme min vei, og prøver alt det jeg makter å være positiv. Men det er sannelig ikke like lett bestandig.. Dette er i grunnen alt jeg klarer, og vil si til dere foreløpig.. Jeg er rett og slett ikke klar til å fortelle "hele verden" om det som har skjedd.. Men en dag blir jeg vel det.. Bildet er foresten fra weheartit.

mandag 19. juli 2010

Looklet:

Looklet:

Skulle svært gjerne hatt både buksa og veska!! Heelsene er nok litt i høyeste laget for meg, men fine er de. :)

søndag 18. juli 2010

Polyvore, og en aldri så liten oppdatering...


Jeg hadde virkelig ikke hatt noe imot en tur til Paris, og jeg hadde heller absolutt ikke hatt noe imot å eid alle disse fine kjolene og veskene! Men det blir nok desverre ikke noen utenlandstur på meg med det første.. Jeg har vært kjempe dårlig den siste tiden, så den eneste ferien jeg får meg, er nok en tur hjem til Fauske.. Hurra, hjem til kalde Fauske, hvor 10 dagers varselet stortsett melder under 15 grader, og noen dager såvidt bare over 10 usle grader.. :/ Jeg har knapt opplevd sommern i år. De siste 14 dagene har stortsett vært ganske fine her i Trondheim, men jeg har for det meste vært så dårlig at jeg bare har logget på sofaen om dagene. -Som også er grunnen til at jeg ikke har oppdatert bloggen min de siste ukene. Var på sykehuset og tok en del prøver på torsdagen, og jeg har ikke fått svar på alle, men de som jeg har fått svar på var heldigvis normale. Prøvene jeg tok skal avklare om jeg kan ha binyrebarksvikt, eller ikke.. Og jeg ønsker jo å finne svar på hva som feiler meg, men jeg ønsker absolutt ikke at det skal være en så alvorlig sykdom som binyrebarksvikt; som er en sykdom som man må ha medisiner for resten av livet. Men jeg mistenker fortsatt at jeg kan ha slitne binyrer, noe jeg nå har fått erfare at enkelte leger mener ikke eksisterer. De mener at man enten er veldig alvorlig syk (binyrebarksvikt), eller at man ikke har noe galt med binyrene i det hele tatt. Noe som faktisk ikke er tilfellet, og det kan dere som måtte være spesielt interessert i dette temaet, eller bare er veldig nyskjerrige lese om her. Jeg har samtlige symptomer på slitne binyrer, og spyttprøvene mine viste faktisk også at jeg har lite kortisol i kroppen min; noe som er typisk for slitne binyrer, og som også kan vekke mistanke om at en har binyrebarksvikt, så jeg har ikke tenkt å gi meg med det første.. HVIS ikke en eller annen lege kan fortelle meg akkurat hva det er som feiler meg, og gi meg en endelig diagnose som evt. motbeviser dette da.. Men det tror jeg desverre ikke kommer til å skje i løpet av den nærmeste framtiden, så jeg har nok fortsatt en lang kamp forran meg for å finne ut av dette. :/ Det er vel kanskje sånn at jeg rett og slett bare må innse at en vanlig allmennlege ikke kan hjelpe meg med dette, og heller søke hjelp hos en lege som er både naturmedisiner og lege. Jeg vet at jeg har skrevet det før, men så begynte jo fastlegen min endelig å ta meg alvorlig, og da fikk jeg jo tilbake troen på at jeg kanskje skulle klare å finne ut av dette ved hjelp av bare en vanlig lege. Fastlegen min er for øyeblikket på ferie, så jeg får vel kanskje bare vente til hun kommer tilbake før jeg tar en endelig avgjørelse.. Men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor hun skulle si noe annet enn den legen som jeg var til her om dagen. Etter all den motstanden som jeg har møtt på rundt omkring i denne perioden som jeg har gått syk, så regner jeg med at jeg nok en gang møter på motstand, og at det er en gjengs oppfatning blant de fleste allmennleger å tenke slik.. MEN jeg håper selvfølgelig at jeg tar feil. Men over til noe annet: Noen av dere som leser bloggen min syns vel foresten kanskje at jeg deler litt vel mange opplysninger om sykdommen min og måten som jeg har blitt møtt på av legen min osv., med dere!? Men jeg har valgt å dele min erfaring med dere fordi at jeg vet at jeg langt i fra er den eneste som går igjennom en slik situasjon i livet. Det er mange mennesker som går rundt og føler seg skikkelig syke, uten å finne ut av hva det faktisk er som feiler dem, og som antageligvis blir møtt med slike holdninger av en del leger som det jeg har blitt møtt med. OG HVIS JEG VED Å DELE MINE ERFARINGER HER INNE PÅ BLOGGEN MIN, KAN HJELPE OM SÅ BARE EN AV DISSE PERSONENE, ELLER FÅ DE TIL Å FØLE SEG MINDRE ALENE MED SITUASJONEN SIN, SÅ VIL JEG VÆRE VELDIG FORNØYD! Men jeg håper selvfølgelig at det som jeg skriver her kan være til hjelp for flere. Jeg skulle muligens ha oppgitt en mail som dere evt. kan nå meg på, hva tenker dere om det?? Nei huff så mye klokka er blitt nå.. Jeg får vel se til å finne senga mi her, dere må ha en god natt. :)